Som symboldyr har det hatt mye negativt innhold.
Katten brukes jo nesten ikke lenger til å fange mus og rotter med.
Ikke noe dyr har noensinne skapt mer oppstandelse enn katter. Kattens historie svinger fra den ene ytterligheten til den andre.
Katten forfedre går 12 mill år tilbake. Slik vi kjenner dagens katter har den eksistert i ca. 4000 år. Det var Egypterne som begynte å ta katten i bruk på en ny måte. De tok i bruk kattens egenskaper og høyaktet den.
I Egypt ble mumifisert og fremstillt med kvinnekropp. Katter ble altså gitt gudestatus. Katten var datter av Isis og gudinne for sol og måne. Katten het "Mau" på grunn av kattens "Mjau".
I andre deler av verden har katten også blitt verdsatt. I India og Kina ble katten også tilbedt.
Kineserne mente katter bragte lykke og Japanerne holdt katter i bånd. På grunn av sin evne til å fange rotter og mus ble den etterhvert verdsatt i europa også, og mange land hadde lover som beskyttet katten.
Plutselig forandrer kattens vilkår seg:
Katten led også under hekseforfølgelsen. På 1300-tallet begynte kirken å mislike tilbedelsen av katten. Dette førte til at mengder av katter ble drept, og rundt 1400 tallet var kattene nærmest utryddet i Europa.
Det gikk så langt at den som eide en katt eller ble sett sammen med en katt kunne bli beskyldt for hekseri og kunne bli torturert eller drept. Sorte katter har i etterkant blitt sjeldne, fordi kattefargen nærmest ble utryddet.
Hvorfor ble det slik ?
Det er søkt å trekke for klare konklusjoner på dette, fordi kattens symbolverdi inneholder for grunnleggende elementer til at man kan generalisere. Men eleemnter som frihet, femininitet, og at katten er et nattdyr og "kvinnen har som bekjent sine røtter dypere ned i i livets mørke, utydelige sjikt enn mannen som har et enklere sjelsliv. (I følge psykologen E. Appli som har skrevet om katten som det typiske kvinnelige dyret). Herfra er det ikke langt til konklusjonen at den nevnte negative holdningen til katten i mange kulturer henger sammen med en agressiv holdning til kvinnelige egenskaper.
Alikevel står oppfatningen om kattens lumskhet i sterk kontrast til det som kommer frem i eldre heraldikk, der katten ofte forekommer som våpenfigur. "Kattene fører tanken hen på friheten for katter fordrar ikke å bli tatt til fange eller bli innestengt. Hannkatten viser iherdighet og list i jakten på sitt bytte - dyder som begge utmerker den gode soldaten. Av den grunn førte de gamle Schwaberne, Sveitserne og Burgunderne katter i sine våpen som bilder på frihet. " (ifølge Bøckler 1688)
Ellers hadde jødene liten sans for katter, ettersom disse hadde vært så populære hos Egypterne, og Egypterne hadde holdt jødene som slaver. Bibelen er ellers omfattende redigert av av mennesker og utelukker omtale av katter, til tross for at de tilhørte de vanlige husdyrene der bibelske hendelser fant sted. I bibelen ble stykker om katter tatt bort, bla der den forteller om Jesus som tok seg av en herreløs katt:
"Og hvem som tar vare på en av disse minste, uskyldige skapninger og gir mat og drikke når den trenger det, gjør det samme mot meg. Og hvem som med vitende og vilje tillater å en av disse skapninger å plages i trengsel og ikke kan forsvare den mot grusom behandling, den samme tillater ondskapen gjort mot meg, for som dere har handlet i dette liv, slik skal det bli gjort mot dere i det kommende. (De Tolv Hellige Evangelium "Dødehavsrullene").
Vendepunktet for katten:
På grunn av mangelen på katter fikk rotter fritt spillerom og store deler av europas befolkning dukket under. Noen trosset kirken og beholdt sine katter, og disses hjem var ofte fritt for rotter, og i samme slengen fritt for pest og sykdom. Myndigheten så at disse overlevde og hadde lite sykdom rundt seg. Det ble etterhvert godtatt å ha katt igjen.
Man burde ikke kalle det "som poteten". Det burde hett "Som katten." Den kan jo brukes til alt !
Dei kan til og med spille fele !

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar